Nasjonale Prøver – Hjelpemiddel eller Katastrofe

av Sirenja  september 1, 2011 at 1:00 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , ,

Nasjonale Prøver – Hjelpemiddel eller Katastrofe

”Hele sju av ti lærere vil avskaffe prøvene i grunnskolen på grunn av utidig press og dårlig læring.”, leser jeg i Dagbladet i morges. Endelig, sier jeg, endelig ser det ut for at lærerne engasjerer seg igjen.

Da jeg var ferdig utdannet lærer sist i syttiårene, trodde vi på endring. Endring mot en bedre skole for alle. Og vi gikk i tog og gikk i tog, streiket og streiket til absolutt ingen nytte i mange år. Da K. Klemet introduserte ”Kunnskapsløftet”, målstyring og økonomisk retorikk, gikk luften ut av mange, mens vi tenkte vårt, at skolen kom til å bli rasert og skoleutviklig kom til å bli satt tiår tilbake. Hva skjedde?

Innføring av nasjonale prøver kom i 2005, måling av kunnskap, vurdering etter ukjente og nye kriterier utenom læreverkene, feks i norsk kommunikasjonsbevissthet på 7.klassetrinn. Hva var det, til og med lærerne måtte på skolebenken.

Kartlegging av elevene jevnlig er bra, men når resultatene blir brukt til å måle skoler opp mot hverandre, stimulere til økt konkurranse og statusjag, operere med gode skoler og dårlige skoler, stigmatisering og dårlig rykte, blir det ikke bra.

Noe som fører til at de svake elevene må holde seg hjemme for å ikke ødelegge skolenes resultater på ”Ti i skuddet” listene. Hvordan oppleves det, å ikke få delta fordi du ødelegger for de andre, for skolen du går på? Hva med elevenes selvfølelse, identitet, mestringsfølelse og læringsutbytte da?

Det fører også til at lærerne driller elevene i det de blir målt på, bruker tid fra andre fag, bruker tid fra spesialundervisning, for å påvirke resultatene på skolen. Øke skolens anseelse og rektors vellykkethet, spør jeg og vet hvor skoen av og til klemmer. Yrkesstolthet er lik egotripper.

Konsekvensene har vist seg å være mange, helt forståelig for mange. Hvordan skal læringsutbytte kunne øke under slike forhold, for alle og ikke bare for noen få? Hvordan skal elevene kunne like å lære, lære seg å elske å lære under et slikt åk?

Karakterer i ungdomsskolen siler enda flere, de flinke blir late og de svake mister motivasjonen, kun midten har et visst utbytte av karakterer og knapt nok de. Anstrenger de seg kan hende de hever karakteren, gir de blaffen er de gode nok. Alle kommer jo inn på videregående allikevel, hva skal de antrenge seg for?

Ja så kommer de inn, og møter veggen. Mange. Veggen blir så høy og så bratt at de gir opp å klatre, det nytter jo ikke allikvel. De kan ikke klatre heller, dvs bruke vilja og øke innsatsen, og ikke nytter det heller. De er dømt til å tape mot de skoleflinke og den store gruppen i midten, og gir opp. De blir tapere og dropper ut av en total meningsløs og drepende tilværelse.

Ja, til kartlegging, ja til å måle elevenes faglige nivå og elevene helhetlig. Om de har det godt hjemme, om de strever med noe, feks følelsen av tilkortkomming eller sosiale problemer av noe slag.  La elevene bli sett, som hele mennesker, og møt de på det. Sett tiltak inn der hvor de har mest å hente, for dem selv. Så kan man evaluere etterhvert gjennom oppfølging av tiltakene.

Men nei til alt det andre som nasjonale prøver representerer, la skolene og elevene få utvikle seg, få rom for å vekke og dyrke lærelysta, vekke nysgjerrigheta, så kommer trygghet, trivsel, selvfølelse, mestring og læring av seg selv. En livslang læring fordi behovet for å lære er skapt og ikke drept!

http://www.dagbladet.no/2011/09/01/nyheter/innenriks/skolepolitikk/utdanning/17911978/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

34 kommentarer

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL

  1. Sirenja sier,

    september 1, 2011 at 1:14 pm

    Limer inn denne kommentaren om bla karakterer herfra:
    http://bambi73.bloghog.no/2011/08/26/foreldrene-far-ufortjent-mye-pes-i-forbindelse-med-oppf%C3%B8lging/#comment-2040
    ——————————
    sirenia sirenia
    August 27, 2011 at 9:43 am

    Jeg deler jo gjerne noen av de kunnskapene jeg har om skolen ikke noe bryderi det, men i går var jeg for trøtt bare.

    Skolen skal gi ulik kompetanse, fag, sosial, endrings, livskompetanse bla. Fagkompetansen er altså bare en bit av de totale lærings/dannelsesmålene.

    For å måle fag må målene være klart definert. Vi må vite hvilke kriterier vi skal måle.

    Så er det noe som heter normalfordelingsskalaen, gausskurven, hvor 1000 elever fordeler seg utover i øvre og nedre skikt med de fleste på midten.

    Dette skal altså ikke brukes på enkeltklasser, men gjøres til en viss grad allikevel både før og nå.

    Så gir fylkesskolesjefen føringer på karakterer og fordeling som blir drøftet på karaktermøter. Den enkelte skolen kan ikke avvike for mye fra disse føringene.

    Så er det jo slik at enkelte klasser er det opphopning av skoleflinke som ofte kommer fra ressursterke hjem, demografi. Tilsvarende opphopning andre veien. De klassene skal allikevel ha samme fordelinga på karakterene. Ser du urimeligheten i det?

    Eks på mitt gymnas gikk jeg i klasse med kun skoleflinke, det var forsøksklasse og kun de med høyest karakterer fra ungdomsskolen kom inn. Når de så brukte normalfordelingsskalaen, ble noen dømt til å få dårlige karakterer uansett innsats og prestasjon.

    Dette første til avskalling og konkurranse, nedsatt trivsel og dårlige mestring, motivasjon og læring så klart.

    En veldig interessant bok om karakterer er Skaalvik&Skaalvik ” Mestring, motivasjon og læring.
    Der de hevder at karakterer fører til slappere innsats fra skoleflinke fordi de ikke trenger anstrenge seg og slappere hos de svake fordi de gir opp av dårlige karakterer, mister motivasjonen. Kun de i midten G-elevene blir i noen grad tilfredsstilt.

    Men karakterer lærer ikke elever å elske å lære, å elske å forske, å elske å drive seg selv, de lærer elever pugg og resultatfokus i beste konkurranse og prestasjonstil.

    Min påstand utfra selvsyn er at de dyktigste lærerne har et bredere kunnskaps, samfunns og elevsyn.
    Det trenger langtfra være en skoleflink som har surfet gjennom skolen uten motstand av noe slag.
    Snarere tvert om.
    Det er ofte lærere med høyest status som er de største pekerne på hvilke elever som skal mobbes ved å hakke på dem. Fordi de bruker av frøkens verdifulle tid på å være lærer. Perfeksjonisten som hakker og skaper mobbere og mobbede.

    Vel vel, dette var et lite gløtt fra innsiden :) der er det både godt og dårlig.

    Viktigst i skolevurdering er å se skolen sammen med de andre faktorene rundt, foreldrene, elevene, samfunn og media, skolen som system osv. som regel er det samspillet i faktorene som er dårlig sjelden en enkelt faktor.

    Er skolen ledet dårlig ovenfra, fra fagsjefer som misbruker makt og nettverk forplanter ukulturen seg nedover i systemet, er ofrene mange. Det skaper lydighets/fryktkultur og det tåles ikke åpenhet, analyse og kritiske blikk.
    Fagsjef plukker sine rektorer som er lojale, samrøre mellom tilltisvalgt og fagsjef, verneombud på loajlitetslista osv. Det skapes styringsgrupper som gjør som de vil, med god hjelp av kommuneadvokaten. Utdanningsforbudet løfter ikke en finger, de rekrutteres gjennom lydighet til systemet.

    Nei nå må jeg stoppe! håper du har fått litt dypere innsikt i kultur og ukultur i skolen. :) uten å bli for mye skremt :)

    Takker Flabben for oppklaring på gym :) skjønte ikke helt forvekslingen jeg.
    —————————
    Kommentaren har en viss relevans for innlegget.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 6:44 pm

    Hei Sirenja

    Komm en på Cogito ergo sum gjennom en lærer eller komm jeg på Jeg leste E ergo er jeg gjennom en lærer?

    Vel, ved frasen Cogito ergo sum innskrenker en både ånden og hjernen men, ved frasen Jeg leste E ergo er jeg hverken ånden eller hjernen som innskrenkes siden E er Gud, hjerne, fysikk.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 6:58 pm

    0 ( NULL ) er vann, med vann på hjernen,Vi vet at hjernen vår inneholder store mengder vannkanaler, og vi vet hvor i hjernen de er lokalisert. Men det er ennå et mysterium hvilken nytte de har der.

    Vel, forskningen påstår nå at 0 ( NULL ) er vann så Nasjonale prøver er i strid nå?

    0E

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 7:11 pm

    0E-E

    Noen kjenner bare til de negative effektene og noen kjenner bare til de positive effektene vel, en Nasjonal prøve er nødt til å godkjenne både og men, så ingen som kjenner til både og og her og nå.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 7:26 pm

    Alle går på skole for å lære siden hjerner som ønsker å bli kjent med hjerner vel, en læring uten hjernen minner oss om papegøyer altså hvis ikke kjenner en til sin egen hjernen så ønsker en å bli kjent med en annens hjerne vel, hvordan er det mulig å bli kjent med andre før en egen selverkjennelse?

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  6. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 7:34 pm

    0=0
    1=1
    +=?
    -=-

    Siden E er den første bokstaven som hjernen leser altså hjernen leser samtidig Gud, Satan, den friske hjernen og den syke hjernen og fysikk altså den skjønne naturen og naturkatastrofe så hva egentlig leser denne hjernen?

    E-E
    -EE
    E0-E

    0E

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  7. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 7:48 pm

    Språk er makt.
    Kunnskap er makt.
    Ånd er makt.

    Gud sier jeg gav av ånden min og kunnskapen min til dere vel, hvilket språk så er Guds språk?

    E er den første bokstaven som hjernen leser uansett språkene altså E er Gud, hjerne, fysikk så alle leser på sin måte.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  8. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 7:53 pm

    Skolesystemet oppdrar papegøyer.
    Evne til tenkning og problemløsning hos lærerne og sensorene er innskrenket pga. manglende ambisjoner.

    Hver elev er unik.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  9. Sirenja sier,

    september 1, 2011 at 8:11 pm

    Hei Zohre, der var jo du igjen :)
    Hver elev er unik så er våre hjerner.
    Pugg og papegøyer var et godt bilde.
    Eller apekatter, eller eller….

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  10. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 8:30 pm

    Sirenja takk for sist, bare koselig du.

    Om du kan skrive nynorsk og jeg kan bare lese nynorsk vil innebære at det er fortsatt språket som er makt siden en skrivning og en lesning er ikke samsvarende.

    Hastigheten : a2 – b2 = c2

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  11. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 8:40 pm

    Hva er en forskjell mellom å tenke og å lese?

    Det finnes ingen evnen som kalles for tenkning siden hjernen konstant leser.

    Hjernen konstant leser godt og vondt.

    Vel, Nasjonale prøver leser godt og vondt?

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  12. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 8:52 pm

    Sirenja du ønsker ikke å forklare at hvordan komm jeg på SEL da hadde jeg masse kommentarer hos deg?

    Sel er det bokstav eller bilde og hvordan kan den være både og samtidig?

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  13. Sirenja sier,

    september 1, 2011 at 9:05 pm

    Å tenke kan føre til ord på skjerm, som igjen fører til nye tanker, å se ordene for tankene skaper. Så for meg henger tenke, lese og skrive tett sammen men sikkert ikke for alle?
    Jeg kan ikke forklare hvordan du kom på sel Zohre, det må du.
    Tror kanskje ord, bilde og assosiasjoner flyter litt fritt?

    Vi kan lese godt og vondt, eller vi kan lese uten å dømme, se fordeler og ulemper uten svart og hvitt? Lese mer åpent? Bare spør.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  14. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 9:15 pm

    Hva tenker du på?

    Ingen kan tenke uten bokstaver altså hjernen bare er script altså disse bokstavene enten har en evnen til å lese eller har en ikke evnen til å lese.

    Ved en nasjonal prøve så ingen kan tenke på hvem som kan lese eller hvem som kan ikke lese.

    Å lese og å skrive som henger sammen.

    En analfabet ergo kan ikke skrive.

    Vi er på skole siden ønsker vi å skrive.

    Dyrene kommer aldri til å skrive siden de kan ikke lese derimot tenker de?

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  15. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 9:23 pm

    SEL fordi både script og bilde erkjente hverandre.

    Og det som kan en si en hjerneprosess.

    Nå er du dypere enn meg siden du igjen nevner skjermen mens glemte jeg denne skjermen.

    Nå tenker jeg ikke altså betyr at er jeg i ferd til å miste bindingene som Gud, hjerne, fysikk.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  16. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 9:56 pm

    Sirenja lærer jeg har et spørsmål angående norsk språket:

    Hva er forskjellene mellom

    Av, Om, inn, opp, Be, …

    Skaffe, Avskaffe, Beskaffe, …
    Svare, Besvare, …

    Og nå er jeg så fattig å befatte?

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  17. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 10:03 pm

    Leg, Legg, Innlegg, Avlegg, Omlegg, Pålegg, …

    Så hva slags språk som er dette norske språket altså et fattig språk som bare leker?

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  18. Sirenja sier,

    september 1, 2011 at 10:56 pm

    Jeg hadde noen tanker om detaljer kontra helhet hos et innlegg hos Ceilia på BH for en tid tilbake. Hvor vi egentlig ikke gikk videre på samtalen, nettet er jo ofte slik.
    Men jeg tror kanskje vi er ulike der vi mennesker, noen er mer detaljfokuserte andre søker helhet.
    Satt ute og lot blikket og tankene vandre i den ferske septembenatten, fortsatt varm, stjernehimmelen er kommet tilbake, en lysholder fra Krotia, fragmenter som søker en sammenheng hos noen.
    Vet ikke helt hvorfor jeg svarte som jeg gjorde, men jeg gjorde nå det. Så får du også lure på hvorfor :)
    Norskundervisningen får vi ta siden, jeg skal ut til septembernatten før jeg legger meg.
    Bare en ting:
    —————–
    fattig å befatte?
    ——————
    fattig å begripe :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  19. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 11:18 pm

    9876543210
    0123456789

    Hvis tenker en på null så er mer detaljfokuserte enn en som tenker på ni ergo 0E som må leses samtidig.

    Hvis kan en ikke lese samtidig så kommer en til å bli altfor personlig enn faglig selv om behersker en språk.

    Vi fikk evnen til å skrive siden evnen til å lese det er ikke nok for å bli faglig.

    Men, jeg prøvde nå å lese deg nøye så lurer jeg på at hadde jeg et holdepunkt for å lese deg nøye eller fortsatt ønsker jeg å lese meg nøye?

    Når skriver vi til hverandre og når snakker vi med hverandre det gjør et absolutt forskjell siden ved å snakke så kommer en hjerneforske å begripe mere enn da skrives.

    Å skrive også er da verdt hvis kan en argumenteres mot.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  20. Zohre sier,

    september 1, 2011 at 11:59 pm

    Jeg har nå et innlegg før jeg legger meg hehehe Sirenja.

    Altså innlegg betyr å skrive og å legge betyr å ikke skrive.

    Hvilken karakter ha en nå?

    Disse har forskjellige karakterer og selv om kan en lese uten å skrive.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  21. Sirenja sier,

    september 2, 2011 at 9:47 am

    God formiddag Zohre :)
    Først litt norskundervisning hvis jeg husker.
    For å forstå ordenes betydning og nyanser, tror jeg vi må tenke litt vidt:

    - ordklasse eks dersom, om, hvis, vilkårskonjunksjoner? som innleder leddsetninger?
    eller preposisjoner på, under, over som angir hvor eks og utdyper setninger.
    - grammatikk og ordenes plass i setninger
    - begreper som ofte er vanskelig for innvandrere fordi de er vanskelig å forstå for oss som tar dem som selvfølge

    At vi leker med konservative former og mer radikale om hverandre, -a endelser eller -en endelser feks kan nok være forvirrende. Få, tror jeg, skriver konsekvent bare på en måte. Det er litt avhengig av genre og budskap, for meg iallfall.

    Så tror jeg at viljen til å kommunisere, viljen til å tolke positivt er viktig, men stimulering til å tenke nytt er også alltid spennende. Her kunne skolen gjort mye mer for å holde oss til innlegget :)
    Ha en god dag!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  22. Zohre sier,

    september 2, 2011 at 3:50 pm

    God dag Sirenja

    Koran sier paradis er under lærerens føtter.

    Når ønsker en å undervise så ønsker en å ikke hemme en i en utvikling siden menningen med livet er evolusjon altså gjennom en åndelig prosess er vi nærmere Gud.

    På skole ønsker en å lære enn å ha prøver siden nasjonale prøver hemmer en ved læringen altså både ånden og kunnskapen ønsker en å innskrenke isteden for en gjensidig læring.

    Vel, uansett hva lærer vi så er vi nødt til å lære om hjernene våre og her kan en ha sin egen prøve og denne prøven er en nasjonal prøve.

    0E altså skjønner vi at hjernen konstant flyter i vann liksom null og E er den første bokstave som hjernen leser med andre ord menneske og dyr er 0 ( NULL ) altså vann så evnen til å skrive som menneskene som mangler vel, hvordan kommer en å bli lært denne evnen som kan ha en en nasjonal prøve.

    takk
    zohre
    —————————-
    svar til Zohre. Hensikten med nasjonale prøver lå vel i enhetsskoletanken? At alle elever skal lære det samme og ha samme gode skoletilbudet, med få variasjoner annet enn tilpasset den enkeltes behov.

    Kartlegging utfra felles faglige mål og helhetstenking er også bra.
    Så kan man lettere tilpasse målene for hver enkelt elev.

    For meg er elev/lærerforhold en aksjon hvor begge lærer, men lærerens fremste oppgave er å inspirere eleven til å søke lærdom selv. Læreren er veileder og mentor og finner stor mening i elevens Trygghet, trivsel og vekst.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  23. Zohre sier,

    september 2, 2011 at 4:25 pm

    Når en elev får oppmerksomhet så egentlig en lærer som ønsker å få oppmerksomhet og når en elev får ikke noe oppmerksomhet så en lærer som kommer til å savne en oppmerksomhet.

    Elevene kan også hjelpe hverandre ved fagene siden en lærer ønsker å få vite hvem som mangler en oppmerksomhet.

    Hvorfor har vi ti fingre og to øyner?

    Fordi om dagen trenger vi øyner så om natta ørene som bevokter imens føttene hviler.

    Altså 12 + 12 =24.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  24. Zohre sier,

    september 2, 2011 at 10:36 pm

    Sirenja hei igjen
    Kan du se her, jeg er ikke sikker at hvilket ord som det skal stå her men, fylte er jeg mest for siden hulrom:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ventrikkelsystemet

    Ventrikkelsystemet er hjernens væskeyllte hulrom som inneholder cerebrospinalvæske.

    Her i denne teksten “væskeyllte” skal være væskefylte eller væskeylte?

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  25. Sirenja sier,

    september 3, 2011 at 9:18 am

    Væskefyllte er vel rett vi jeg tro?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  26. Zohre sier,

    september 4, 2011 at 9:17 pm

    Nasjonale prøver, hvis denne diskusjonen mellom deg og meg avklarer at hva en nasjonale prøver er så en lærer ønsker å bare oppnå en resultat og en elev ønsker å oppnå en resultat men, så en elev skal undervises videre altså skal en lærer undervises videre?

    Altså når en lærer og når en skal forske videre som er det menningen med nasjonale prøver.

    Eleven vet nå at er en forsker men, en lærer fortsatt er en lærer.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  27. Sirenja sier,

    september 4, 2011 at 9:33 pm

    God aften Zohre, skulle til å logge av nå :)
    Hvis du vil kan du lese tråden her, mye kunnskap og argumenter her:
    http://sirenia.bloghog.no/2011/09/01/nasjonale-pr%C3%B8ver-hjelpemiddel-eller-katastrofe/

    Lærerrollen er avhengig av hvem du spør, mitt syn er ikke andres, jeg kan bare svare for meg selv. Jeg er sosialpedagog enten jeg er i skolen eller ikke, det er visst godt integrert i det meste.

    Stimulering og aksjoner er mitt stikkord, gjesidige sådanne :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  28. Zohre sier,

    september 4, 2011 at 9:46 pm

    God kveld Sirenja

    Vel, en lærer fortsatt er en lærer men, en elev er blitt en hjerneforsker.

    En som behersker norsk er ikke blitt en forsker enn bare å ha makt siden tror en at språket som er makt.

    Jeg likker på disse linkene som nevner du og.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  29. Zohre sier,

    september 4, 2011 at 9:56 pm

    0+1=1

    Men, hva er en for noe?

    Og her som en lærer tror at en elev kan ikke regne ut hvis eleven svarer 0.

    Vel, her eleven som tenker mere enn læreren siden svarer eleven feil?

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  30. Sirenja sier,

    september 5, 2011 at 11:43 am

    En lærer er en som skal hjelpe andre på vei,
    også til å bli forskere :)
    En lærer har lykkes i sin gjerning hvis eleven overgår ham,
    hjelp til selvrealisering :)
    Galt og rett er ikke svaret,
    svaret er å stille de rette spørsmåla,
    tenker jeg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  31. Zohre sier,

    september 6, 2011 at 7:27 pm

    Hvis du som en lærer skriver du mitt navn med en litten z så du er aldri en lærer selv om kommer du å bli en forsker i tillegg.

    ?

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  32. Zohre sier,

    september 6, 2011 at 7:38 pm

    Nasjonale prøver fortsatt handler om det gode og det onde siden alle har evnen til å lære men, alle har et ønske å bli kjent med det gode og det onde ergo det onde og det dumme er ett i ett.

    Hvilken lærer en den beste læreren så kommer en å huske inntil graven siden godt og vondt.

    Språk og kunnskap er makt men, ånden som alle har en forventning.

    Nettet kan hjelpe nå alle til å lære men, fortsatt ånden som søker vi tilhverandre.

    Mer læring og mindre prøver siden disse prøvene kan forandres etter en egen innsats.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  33. Zohre sier,

    september 7, 2011 at 12:35 am

    Mer læring og mindre prøver siden disse prøvene kan forandres etter et eget innsats.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  34. Zohre sier,

    september 7, 2011 at 12:42 am

    En egen innsats, Et eget innsats:

    Å huske en eller et vel, hva er det en forskjell med disse innsatsene?

    Jeg husker nå bedre med disse artikkelene gjennom nettet enn gjennom en lærer.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Comments are closed.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00