Blikking oa Kommunikasjoner

av Sirenja  februar 27, 2011 at 6:38 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , ,

 DSCF1340

Foto Vatikanet

Kommunikasjon til glede og besvær, på nett og i virkeligheten, er vi alle utsatt for. Vi vet at noe liker vi bedre enn annet, uten at vi helt forstår hvorfor. Kanskje denne kategoriseringen kan hjelpe oss?

Tiggeren bruker tårer, sutring, klaging som metode for å få sin tiltrengte dose oppmersomhet, og forstår ikke at jo mer hun tigger jo mer vender andre seg bort. Å røre ved empatien på den måten, kan føre til både protester og irritasjon. Tårene som tigger, se meg, støtt meg og lik meg, preller av.

Kommandanten er motstykket til tiggeren, hun krever ikke bare oppmersomhet men hun krever også blind aksept og underkastelse, se meg, støtt meg og lik med. Den frihetselskende smyger seg fort unna, regimer er forlengst forlatt.

Den overdådige pøser på med kunnskap og tekst, bilder og ord, så det er umulig å vite hva som er poenget, og det er kanskje poenget, at man blir overrumplet av mengden og såledeles verken kan nekte eller samtykke i noe som helst, passivisert som man blir av metoden.

Forføreren kan kunsten å dryppe passe doser honning og surt vekselsvis, slik holdes oppmersomheten fanget. Små ømme stryk på kinnet, små søte ord hvisket i øret, forfører oss berører oss til sultne ulver som uler etter mer og mer. For å bryte kjedsomhet, trekker av og til stemmen seg unna, for å skape lengsel og avhengighet.

 

Blikking

du voldtar med ord

 

gjennom mengden av dem 

gjennom farten på dem

gjennom intensiteten på dem

 

om ikke det er nok

 

så truer du med at du ser

så truer du med mangel på ærlighet

så truer du andre med sak

 

jeg faller først ut

jeg faller siden fra

ikke du

NB: For sikkerhets skyld kan jeg nevne, at kortteksten er en ytring inspirert utenfra. Men at overskriften kom etter diskusjon herfra.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (42)

Mobbing og Myter – Overgrep og Virkelighet

av Sirenja  februar 25, 2011 at 4:59 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DSCF0972I kjølvannet av mobbemanifest og mobbeløfter, og debattene som følger, synes behovet for noen oppklaringer å være store. Samtidig er det viktig å spørre hvorfor debattene rundt mobbing ofte blir så instense og konfliktfyllte, så usaklige og provoserende.

Mobbing skjer overalt, uavhengig kjønn, alder og rase, og det kan skje hvem som helst enten det er i skolen eller i arbeidslivet eller i sosiale medier. Og mobbing er når en eller flere over tid utsetter andre for plaging i form av angrep, løgner, sjikane eller den mer usynlige formen utestengelse og isolasjon eller det vi i samlebegrep kaller hersketeknikker(se egen liste).

Mobbing er et overgrep, stort eller lite, og følger mytene for det, som å tro at det er offeret som peker seg ut som annerledes, som at offeret ber om det, som at offeret provoserer, som at offeret ikke fortjener noe annet, i sum som offeret som ansvarlig for mobbingen! For svært ofte er det offeret som i tillegg til overgrepet må bære belastningen med å miste sympati, støtte og nettverk. Den sosiale aksjonsspiralen virker nedover og destruktivt for offeret.

Uansett arena er det ofte ukultur i lederskap og lederroller som framkaller mobbing, ledere som får makt gjennom splitt og hersk og oss/dem krefter.  Når flere går mot den ene, gir det leder makt og gruppen gevinster i form av anerkjennelse og tilhørighet. Empatien for offeret blir borte pga egostiske behov. Lederen i gruppen peker og gruppen danser etter og blir til flokk.

I skolen kan dårlige ledere være frøken som har gullunger og hoggestabber, en peking unger lett fanger opp, kan frøken kan jeg. Åpen kritikk på uro og arbeid, åpne misnøye på adferd og innsats fra frøken, blir fort til utstøtende mobbing når gruppen henger seg på. Det samme skjer i arbeidslivet, der lederen kan være en utrygg person som har sine favoritter og sladrere og sine utvalgte syndebukker.

Det kan være nok å være den nye med mest faglig sosialpedagogisk kompetanse som stiller helt åpne spørsmål som om de har hatt veiledning utenfra på feks mobbing.  Det er nok for å flytte fokus over fra sak til person fra en mobbet familie og deres barn til den som spør i all uskyldighet og med faglig tyngde.

Konsekvensene av mobbing i skolen kan bli nedsatt trivsel, konsenstrasjonsvansker, nedsatt læringsutbytte, dårlig selvtillit, usikker identitetsoppfatning, dårlig tillit til mennesker og til sist selvmordstanker og psykiske problemer. I arbeidslivet kan konsekvensene bli utstøting, tap av arbeid, inntekt, personlige problemer og psykiske vansker. Mobbing er alvorlig både for samfunn og enkeltmennesker og bør tas på dypeste alvor, mobbing koster samfunnet både penger og livskvalitet.  

Til slutt når vi spør igjen om hvorfor debattene rundt mobbing blir så instense og konfliktfyllte, så usaklige og provoserende, ligger svaret i det over. For det er provoserende å bli pekt på som den som viker unna, som den som ikke tar sitt sosiale ansvar for alle, som den som  skader andre så livskvaliteten for alltid er svekket. Det er vårt eget selvstendige individuelle valg og ansvar å være aktiv part medvirker eller motvirker av mobbing. Ta det!

Hersketeknikker:

Usynliggjøring:

Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

Latterliggjøring:

Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.

Tilbakeholdelse av informasjon:

Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon

Fordømmelse uansett hva du gjør:

Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.

Påføring av skyld og skam:

Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

Linker til flere innlegg om mobbing:

http://no.wikipedia.org/wiki/De_fem_hersketeknikker

http://elsemette.vgb.no/2011/02/12/bokanbefalinger-makt-og-avmakt/

http://elsemette.vgb.no/2011/02/10/mobbing-offerrolle-og-makt/

http://elsemette.vgb.no/2011/02/02/mobbing-igjen-og-igjen-og-igjen/

http://elsemette.vgb.no/2011/02/09/bitt-for-bit-sak-og-person/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (88)

Bjørneboe – Den siste autoritære Autoritet

av Sirenja  februar 23, 2011 at 4:23 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , ,

DSCF1670Var forfatteren Jens Bjørneboe autoritær? Vi kan si om Bjørneboe at han var en autoritet i kraft av sin kunnskap, sin klassebakgrunn og sin innbitte motstand og opprør mot formyndermennesket. Men var han også autoritær i betydningen arrogant,  hardtslående og streng? Vi spør så mangt her fra den frie havkant, for tiden tilsølt av olje.

De som har lest Bjørneboes verk i sin ungdom vil bære de med seg senere i livet, enten de vil innrømme det eller ei, som en ekstra motstand mot det autoritære mennesket og den autoritære oppdragelsen og dens konsekvenser. Litt på etterskudd har jeg nylig lest Tore Rem`s Bjørneboebiografi med stor glede og interesse. 

For det er med ydmykhet jeg opplever Tore Rem nærmer seg Bjørneboe, mannen og myten. Bjørneboebiografien til Rem ”Sin egen herre”, var en fornøyelse å lese og ikke bare pga interessen for forfatteren Bjørneboe. For biografien inneholdt mye mer spennede stoff, foruten dette:

Et dypdykk i mennesket Bjørneboe som sønn, elev, student, maler, lærer, forfatter, ektemann og elsker. Sønnen fra borgerskapet, den usette redde dandyen som kom i sterk konflikt med og opposisjon til autoriteter, særlig lærere, rettsvesen, legestand og det korrekte. Den annerledestenkende bipolare bifile som aldri følte seg hjemme noe sted.

Bjørneboe var en forfatter som ble kritisert for å bruke for mye av sin egen virkelighet i sin diktning, hele forfatterskapet kan føres tilbake til hendelser fra hans eget liv, særlig de såre ungdomsårene hvor det skulle lite til for å komme skjevt ut. Lite i forhold til klasse og tid for handlingene som skjedde.

Og forfatterskapet ble ikke minst til i aksjon med tiden Bjørneboe levde i, det være seg antroposofiens innflytelse på kultureliten, språkstriden mellom Riksmålsforbundet og Mållaget, skoledebatter, rettsvesendebatter og mere til. Maktmennesket ble satt under lupen og karikert, med stor støy og stil.

For debattene på femti, sekstitallet skiller seg ikke så mye fra debattene vi har i dag, den selvbiografiske romanen og etikken, elitefokus og makt kontra grasrot, riksmålet og dannelsen, antroposofiens betydning og begrensninger, skolesystemet under lupen, rettsystemets krenkelse av den lille mann for å nevne noe og over alt hadde Bjørneboe minst en finger med i debatten enten som forfatter eller høyrøstet innleggsskribent. Rem har vært ram på Bjørneboe, ingen tvil.

Og hva kan vi si om Bjørneboe og den autoritære oppdragelsen annet enn at hele hans liv og livsverk handler om det, det sårbare annerledesbarnet og samtidig prins, den eldre ensomme herren på den ytterste nakne ø og samtidig omgitt av et hoff beundrere og kanskje snyltere? ”Ti bud til en ung mann” sier sitt, der han ironisk gjør narr av flokkmennesket. Flokkmennesket som makten i mobbing.

1.
Det første bud er ganske lett
De som er flest har alltid rett.

2.
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta de sterkestes parti.

3.
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

4.
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

5.
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

DSCF1668Så når jeg igjen spør, om Bjørneboe var autoritær, i betydningen arrogant, hardtslående og streng, får jeg svare som Rem: ”Den definitive biografien om Jens Bjørneboe vil aldri bli skrevet. Vi vet for lite.” Og mens jeg venter på del to av biografien, følger jeg JB`s råd, følger dristig med i kampen mot troll vers 10, særlig bloggtroll kanskje og ikke måteholden heller? 

Følg dristig med i kamp mot troll,-
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
- en time forut for din tid.

Jens Bjørneboe

   

http://home.online.no/~steinny/Kap6/Visdomsord/10_bud_til_en_ung_mann.htm

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (47)

VG – Bloggen, Mobbeløftet og Framtiden

av Sirenja  februar 22, 2011 at 10:46 am (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , ,

DSCF1379Torry Pedersen sa i en debatt for lenge siden, i -06?, at bloggere måtte oppdras, det var etter den store, helt sikkert nesten uoverkommelige, heksejakten de ble satt til å forstå og rydde opp i her.

Jeg var part og vet hvilke krefter som var i sving, og kan settes i sving på blogg. Spørsmålet er om måten eller skal vi si måtene å gjøre det på er de rette, det være seg da som nå, med fokus på nå.

Bry deg! Mobbing og hets er det ingen som vil ha så nå ber vi alle tenke seg om i hva de skriver og hvordan de kommenterer her på VGB. Det er en utfordring til alle. Smil til dine medbloggere og gjør det du kan for å spre glede og gode tanker. Ikke la deg såre og og ikke svar med sårende utsagn. Kort og godt: Tenk deg om og bry deg!

Det er en ordre, en befaling med utropstegn, som gjelder alle. Greit for meg, ord alene nytter ikke, her kommanderes til handling og ansvar. Det andre oppfatter som utidig kommandering som ikke gjelder dem selv, oppfatter jeg som beskyttelse og ivaretagelse, et endelig grep og ansvarstagen.

Kollektivt grep på kollektive handlinger, helt flott, for i ei gruppe er det ingen som ikke har ansvar når mobbing skjer, verken lederen i flokken, de ivrigste klapperne rundt han, de redde som ikke tør å si ifra eller de likegyldige som trekker på skuldrene og sier de ikke har noe med det. Taushet er samtykke når det gjelder mobbing, å bry seg betyr å si ifra og gjøre noe med det!

Alt vel så bra, den autoritære stemmen kan jeg godt tåle, når hensikten er god. Det jeg derimot ikke helt kan godta, er at samtidig med klare budskap på mobbing så kommer de uklare meldingene om at VGB skal nedlegges i sin nåværende form. Hva betyr det egentlig? Og hvorfor kan vi ikke få tydelige svar på hva som skal endres? Skal VGB bli en blogg for noen få utplukkede, og ikke åpen for alle? Og hvem skal ut og hvem skal inn? Å utsette folk for usikkerhet for framtiden kan oppfattes som et forsøk på splitt og hersk, å skape demotivasjon og flukt. Er det meningen kanskje? Er det slanking av bloggen som er målet? Og vi spekulerer og spekulerer, men får ikke svar.

VGB er en privat blogg og de kan gjøre akkurat som de vil med oss bloggere, vi har ingen rettigheter i så måte, vi tjener VGB sine interesser mer enn egne. Vi skal trekke lesere til nettavisa, og reklame, altså klinkende mynt i kassa. Vi er som før VGB nyttige idioter for kapitalkreftene, enkelt og greit, bloggere kan være kritiske ja men bare sånn passe.

Det var særdeles hyggelig å få være på besøk en stund, å være aktiv omtrent hver dag en periode, men nå stopper det opp. For hvorfor bruke timer på innlegg og blogg som ligger for døden, hva er vitsen med det, å gjøre de siste pustene lettere for den døende? Så kjære VGB, enten det nå er Magne Antonsen eller Torry Pedersen som gir oss et svar, gjør som deres egen oppfordring til oss:  

TENK DERE OM, BRY DERE OM OG GI OSS KLARE SVAR!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (50)

Ti Skritt bak

av Sirenja  februar 21, 2011 at 5:54 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , , ,

 DSCF1389Det er ikke bare i enkelte u-land og land med ekstreme regimer kvinner må gå ti skritt bak. Kvinnesynet kan også her hjemme være nedvurderende og sjikanerende.

Og kanskje henger kvinnesyn sammen med den autoritære oppdragelsen, der den store Gud og strenge Fader styrer strengt og hardt og gjør menn til straffende smågutter overfor slemme småpiker for alltid?

Fotoet er tatt i Tivoli utenfor Roma, i residensen til den bortvalgte paven som står på verdens kulturarvliste. Den som ler sist latter?

Ti skritt bak

Du skulle beundres,

for din flotte reisning

og vakre profil

Ti skritt bak

Du skulle underholde,

med dine fantastiske historier

og spennende fortellinger

Ti skritt bak

Du skulle imponere,

med selvskutt vilt,

selvdyrka og selvlaga mat

Ti skritt bak

Du skulle se ledig,

villig og tilgjengelig ut,

for alle tuppene på din vei

Ti skritt bak

Jeg måtte være skyggen

og tjenende ånd,

som klappet deg fram

Ti skritt bak

Jeg måtte opptre

taus, stille og usynlig,

slik at du var best synlig

Ti skritt bak

Jeg måtte i kjelen

og reduseres til konsentrat,

slik opptok jeg minst plass

Ti skritt bak

Jeg ble så liten så liten,

at jeg nesten forsvant,

før jeg gikk

Foran

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (27)

Seilere på Livshavet

av Sirenja  februar 20, 2011 at 6:06 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , ,

DSCF1442Vi kan kalle livet så mangt, avhengig av hva slags livsholdning vi har, for livet kan være både ei bør og en  frisk seilas. Det er opp til oss å skrive fortellingene om våre egne liv.

Lever vi det gode livet eller det vanskelige? Lever vi i kjærlighet eller hat? Vi kan leve i begge, men vi kan velge bort og minimalisere det mørke med tanken.

Seilaser

Vugge, vugge, vovet og varm,

vil du være med å seile

Vågal, vill og vakker,

innbyr hun til fristende eventyr

 

Vugge, vugge, vovet og varm,

seilasen starter frisk

Skuta reiser seg og synker

i krappe, kåte kast

 

Vugge, vugge, vovet og varm,

snart når vi lunere farvann

Skuta glider langsommere

og tilfreds i solgangsbris

 

Vugge, vugge, vovet og varm,

seilasen er over

Bare duvingen og etterdønningene

berører, beroligende skutesidene

 

Vugge, vugge, vovet og varm,

natten kan komme

Stjerneteppet nærer drømmer

om nye, vakre seilaser

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (26)

Jakten på Kapitalismen eller Kulturkapitalen

av Sirenja  februar 19, 2011 at 2:20 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , , , , , ,

DSCF0985

I forlengelse av forrige innlegg, der jeg kom inn på kulturkapital, legger jeg ut nok et innlegg til ettertanke.

Ikke bare til ettertanke forresten, også en dytt til både meg selv og andre  for å komme seg ut i solen og vinterværet og samle skatter.

Bildet viser Kotorbukta i Montenegro fra Perast,  en eldgammel vernet småplass.

Mange ser på kapitalisme som et stort grådig markeds og pengesystem som styrer seg selv og som få har medvirkning på å styre. Er det slik? Jeg vet ikke, jeg tror noe men vet ikke. Det jeg vet mer om er kulturkapital og hvordan vi kan øke den gjennom bevissthet og valg. Det var et innlegget her om dagen om ord, handlinger og suksess, som fikk meg til å tenke etter.

For det er lett å bli drevet med av andres jag etter status og suksess, etter positiv identitet og god selvoppfatning. Det mange gjør er å sammenligne seg selv med andre. Hvor høy lønn? Hvor mye eiendom? Altså penger og ting, ting, ting. Ikke alle klarer eller vil leve i og opp til andres og egne forventninger til materiell suksess. For alternativene kan bety mye mer, alternativene som betyr økt kulturkapital. Hvilken kulturkapital er verdt å strebe etter?

Stillheten. Har du sittet på hytter uten strøm og lyttet til stillheten? Lyttet til kun naturlige lyder som vinden utenfor, som vedovnens lune knitring, som egne rolige hjerteslag? Da vet du at samfunnet i dag forurenses av lyd og uro. Tempo, stress og støy bedøver sansene og skaper sykdom og mistrivsel. Stillheten har blitt en luksus en må velge seg bevisst. Slå av strømmen, tenn et stearinlys og lytt. Eller lytt til vårtegn ute, drypp fra tak og ivrig fuglekvitter.

Tiden. Har ikke tid, hvor ofte hører vi ikke den? Et tegn på materiell kapital og suksess er å ha dagene, ukene, månedene besatt. Et tegn på kulturkapital er å ha åpne kalendere, enten planlagte eller bevisst åpne. Tiden styrer vi selv etter lyst, behov, form og vær. Å ha tid er en luksus få kan unne seg, enten fordi de er svært rike eller hva andre kaller fattige fordi de lever på små midler. Bare de styrer tiden som de vil.

Friheten. Å ha mye tid gir rom for større frihet, og hvem ønsker seg ikke alltid mer av den? Siden det absolutte frie mennesket er en illusjon, kan man søke den der den er å finne og det er i mer tid til å velge. Mer fri til å tenke, til å undre og være det reflekterte selvstendige mennesket som det er sundt og godt å være.

Naturen. Naturen er en gratis boltreplass for de fleste i vårt langstrakte land. Fordi det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, er naturen en evig kilde til opplevelse, til aktivitet, til stillhet og refleksjon ved et bål. Men også til å forstå hvor små og skjøre vi er under naturens mektige krefter og lunefulle innfall, og i det bildet kan vi oppleve ydmykhet og takknemlighet. Dyder vel verdt å snuse på.

Kulturen. Det utvidede kulturbegrepet er ganske romslig, i det kan vi legge det vi fortrekker. Men mange av oss har musikk, bilder og litteratur til felles og den kulturen kan tilføre oss mye, enten som konsumenter eller som både det og produsenter. Å lese og skrive og dele med andre kan gi gode aksjoner som bygger både mennesket og kulturkapitalen. Og som jeg har sagt så mange ganger før:

Skatter som er lette å bære og vanskelige å stjele gjør skattekisten aldri full og deg aldri fattig. Den kan man sanke i hele livet. Sanke, samle, jakte på kulturkapital? Begynn i helga, så blir du rik.

Historien om den kunstige øya i Perast finner du her:

http://www.forfatterbloggen.no/roller/page/emp?entry=perast_i_montenegro_kirken_paa

http://www.forfatterbloggen.no/roller/page/emp?entry=montenegro_de_store_smaaoeyene_i

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (49)

Grunnstøting til Havs og til Lands – Oljekatastofen som Varsel

av Sirenja  februar 18, 2011 at 4:38 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , , , , , ,

DSCF1666Natta ble forholdsvis kort med skrekkscenarier rett østover herfra. Og da solen rant, sto en søyle til værs som et symbol på nattens og dagens mulige tragedie i Norges eneste nasjonalpark i Hvalerskjærgården. Akkurat som i gamle dager da de tente bål i korger og heiste opp på et høyt punkt ,slik at det ble varslet østover fra Verdens ende. Varsel om krig eller katastrofe.

Scenarier ble også beskrevet i ”Norge 2030”, ei bok som kom i år 2000, og et av dem heter Norwegia, landet med den rene luften, det friske vannet og den levende og viktige aquakulturen. Havet som matfat og inntektskilde for et helt folk og som forbilde for en hel verden. Du verden. Kulturell kapital knyttet til miljø og natur på glanset papir for turister?

Allerede på slutten av sekstitallet, da oljeleting kontra fisk ble diskutert, ble vi dengang unge bevisste dilemmaet mellom mat og penger. For hva var vitsen med masse penger, hvis maten ble borte og vannet ikke kunne drikkes, lærte og tenkte vi?

Siden har det gått mange år, vi har blitt verdens rikeste og beste land å bo i for de fleste, og vi har fått en livsstil og levestandard som krever ressurser inkludert energi. Men vi vil ikke ha mostermaster til å forsyne oss med mer strøm, og vi vil ihvertfall ikke ha oljekatastrofer som ødelegger kysten vår rett utenfor stuedøra. Men varme må vi ha, pluss alt det andre vi bare MÅ ha. Må vi det, spør jeg urolig fra havkanten i dag?

For vår livsstil får konsekvenser tenker jeg, velger vi en energikrevende livsstil følger konsekvensene etter, som feks oljekatastrofer langs vår sårbare kystlinje. Det er bare spørsmål om når og hvor og hvor ofte. Andre konsekvenser vi aner må komme i kjølvannet av oljeutslippet i Oslofjorden, er oljevernberedskapen i form av los, moderne teknologi for rensing av sjøen osv. Dessuten flere runder ang prøveboring i sårbare kystområder i nord. Ganske sikkert. Iallefall nødvendig.

Det er for tidlig med noe ettertanke ennå, naturen skal få siste ordet, for ingen er flinkere enn naturen selv til å ordne opp i søl og gris og ødeleggelser. Naturen er sårbar men også sterk og fornybar, og av og til minner hun oss på hvem som er sterkest, hun eller oss. Vår eneste Moder Jord som vi i vår hovmodighet tillater oss å måle krefter med. Hvor langt må Moder Jord gå før vi forstår at vi må underlegge oss henne og ikke omvendt og med hvilke konsekvenser?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

Grunnstøting ytre Oslofjord

av Sirenja  februar 17, 2011 at 11:47 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , ,

DSCF1649Norges solkyst, Hvalerskjærgården på østsiden og skjærgården på vestsiden mot Færder fyr, er i kveld utsatt for oljelekkasje fra grunnstøtt skip, melder de på nyhetene.

Så har det skjedd da, nærmere enn noen gang i våre nærområder, det vi har fryktet. Vi har oljesølet lenger sør i friskt minne.

Hvor mye olje som rekker å lekke ut før utstyr for å suge opp olje er på plass, vet vi ikke, det vi hører er at oljen pga vind og strømforhold er på vei til havs meldes det. Så spørs det om vi kan stole på det da. Slike nyheter har vel en tendes til å bli bagatellisert?

I forrige uke forsvant isen her, men la seg igjen under siste dagers kuldeperiode, det kan vi kanskje være glad for nå? At isen virker som buffer og evn suger til seg olja?

Det er ikke bare bare å bo i strandsonen, vår livskvalitet er avhengig av friskt hav, fisk utfor brygga og kystfugl. Vi som har levd her i generasjoner lever for årstidenes skiftninger, alle luktene fra havet, alle lydene fra bølger og sjøfugl om våren, og vi bekymrer oss dypt for at vårt nærmiljø skal forsøples. Det deler vi med mange. Ikke bare i sør.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (16)

Mens vi venter på K.O.Knausgård`s sjette Kamp

av Sirenja  februar 17, 2011 at 11:42 am (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , , , ,

DSCF1657Litteraturvitere og forfatterkollegaer ( av KOK) mener en hel del om Knausgård, alt fra hyllest til slakt, og det skal bli spennede nå når siste bok kommer å se hvor ”viterne” vil lande. I mens får vi lesere, lese og mene som vi vil, det er sjelden samsvar mellom kritikk og leser allikevel. Jeg leser KOK iallfall fra tre synsvinkler.

Oppvekstroman med oppgjør på den autoritære oppdragelsen, var det første som tidlig ble meget synlig og tydelig. Oppveksten med en streng og autoritær far satte sine spor i den unge gutten som han siden trengte å frigjøre seg fra. Faren som banket og slo oppdragelsen inn, og jo mer frykt og skam som kom til uttrykk, jo mer slo faren.

Samtidsroman blir det også fordi hovedperson i boka vil og må bryte med farens oppdragelse og være  et alternativ til rollen faren aksepterte å leve i. Med tre barn å ta vare på og et forfatterskap å føde fram, blir det mye tid i tvil og uro og følelsen av å komme til kort. Mange menn kan kjenne seg godt igjen i behovet for å prøve ut nye roller som fedre.

Kunstnerromanen kommer mer og mer til uttrykk etterhvert. Og det er knapt nok tilfeldig at det er hans frigjøring fra far som forløser forfatteren i han, og at prosessen for å komme dit går gjennom skriving. Faren, den autoritære oppdragelsen og farens avhengigheter, skapte flodhäst i huset som måtte skrives ut og av.

Mens jeg venter i spenning på siste bok, kan jeg vente spent på om jeg skal bli besatt igjen eller ikke. Et innlegg etter første boka i fjor:

Besettelser og Knausgård

- Mer mer, jeg får ikke nok, jeg vil fylles, berøres, forføres igjen og igjen. La meg glemme tid, sted, fortid og framtid og bare være nå nå.

Besatt og besteget, samme følelsen, ler jeg og tilstår gjerne, ja, jeg er besatt for tiden, besatt av Karl Ove Knausgård. Dvs ikke av mannen men av ordene, av teksten, av tankene han har, av erkjennelsene han får og av følelsene han beskriver underveis. Besatt i den forstand at han er med meg hele tiden, om dagen om natten, han hengir meg i en tilstand av manisk opptatthet av de prosessene han er i både som menneske og forfatter, han hengir meg i en tilstand av høy aktivitet og lese og skrivelyst, jeg må ha mer mer, stadig mer. Og han er der, tilgjengelig lenge, antagelig for godt, og det er godt, det var på høy tid å slippe den andre besettelsen. Han har oppnådd det han vil, forfatteren, å hengi denne leseren i samme tilstand av manisk lykke som når han får det til med skrivingen sin.

Vi har alle, eller har hatt, våre besettelser, vil jeg tro. Enten det er gammel kjærlighet som ikke ruster, litteratur eller kanskje det vanskeligste, nemlig tankene og følelsene knyttet til oppveksten? For mens noen tviholder på bildet av en streng og kritisk far som trykker dem ned og gjør dem små, tviholder andre på bildet av en streng men god far som står der som en trygg og kjærlig bauta. Fedrene kan være ganske like men vi har opplevd dem ulikt. Hvorfor ligger trangen til å skjønnmale dypt hos noen mens trangen til å svartmale ligger minst like dypt hos andre? Er det følelsene de har etterlatt, mon tro?

Er det trangen til å bli sett og elsket som overskygger det meste eller illusjonene om at det er slik som er nødvendige for å opprettholde et livssyn og menneskesyn som er til å leve med? Mens hos de som tviholder på at de ikke har vært elsket og sett, trenger den illusjonen for å opprettholde et negativt bilde av seg selv slik at de kan slippe unna? Bruke det som unnskyldning for å slippe delta og slippe gjøre noe med livet og seg selv?

Og hvor går grensen mellom besettelser og tvangstanker? Gammel kjærlighet, hva ligger det der? Behovet for å tro på kjærligheten? Eller behovet for å relatere oss til en sjelevenn, en som er oss lik og forstår oss, som gjør oss mindre alene og ensomme? Og hva når illusjonene brister, hva skal vi erstatte dem med? Livsløgner sitter jo ganske fast, hva skjer når vi gjennomskuer dem? Når sannheten står der i all sin gru? Når sannheten er at vi står helt alene, blir vi sterkere da eller svekket?

Og hva med besettelsen til litteraturen, er den sunn eller usunn? Tåler vi at den illusjonen brister? At besettelse av litteratur er et substitutt for å fylle et tomrom? At litteratur er en flukt bort fra oss selv, fordi vi og livet mangler mening? Eller er besettelse for litteratur en sunn måte for å oppnå tilstand av lykke? En nesten manisk tilstand av å glemme oss selv og bare nyte og flyte med ordene?

Bøker å anbefale som tilleggslitteratur til KOK:

Alice Miller ”I begynnelsen var oppdragelsen”  om den autoritære oppdragelsen, skyld og skam, trussel og fryktpedagogikk

Nina Karin Monsen ”Det kjempende menneske” om maktroller vi tilegner oss som en konsekvens av den autoritære oppdragelsen?

Tommy Hellsten ”Flodhästen i vardagsrummet” om sårbarhet vi tilføres bla gjennom den autoritære oppdragelsen, følelsen av utilstrekkelighet, litenhet og skam?

Andre bøker i selvbiografiske genre:

http://elsemette.vgb.no/2011/02/12/bokanbefalinger-makt-og-avmakt/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (40)

« Previous entries Neste side » Neste side »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00