Besatt – Knausgård

av Sirenja  januar 25, 2010 at 10:20 pm (Uncategorized)

-         Mer mer, jeg får ikke nok, jeg vil fylles, berøres, forføres igjen og igjen. La meg glemme tid, sted, fortid og framtid og bare være nå nå.

Besatt og besteget, samme følelsen, ler jeg og tilstår gjerne, ja, jeg er besatt for tiden, besatt av Karl Ove Knausgård. Dvs ikke av mannen men av ordene, av teksten, av tankene han har, av erkjennelsene han får og av følelsene han beskriver underveis. Besatt i den forstand at han er med meg hele tiden, om dagen om natten, han hengir meg i en tilstand av manisk opptatthet av de prosessene han er i både som menneske og forfatter, han hengir meg i en tilstand av høy aktivitet og lese og skrivelyst, jeg må ha mer mer, stadig mer. Og han er der, tilgjengelig lenge, antagelig for godt, og det er godt, det var på høy tid å slippe den andre besettelsen. Han har oppnådd det han vil, forfatteren, å hengi denne leseren i samme tilstand av manisk lykke som når han får det til med skrivingen sin.

Vi har alle, eller har hatt, våre besettelser, vil jeg tro. Enten det er gammel kjærlighet som ikke ruster, litteratur eller kanskje det vanskeligste, nemlig tankene og følelsene knyttet til oppveksten? For mens noen tviholder på bildet av en streng og kritisk far som trykker dem ned og gjør dem små, tviholder andre på bildet av en streng men god far som står der som en trygg og kjærlig bauta. Fedrene kan være ganske like men vi har opplevd dem ulikt. Hvorfor ligger trangen til å skjønnmale dypt hos noen mens trangen til å svartmale ligger minst like dypt hos andre? Er det følelsene de har etterlatt, mon tro?

Er det trangen til å bli sett og elsket som overskygger det meste eller illusjonene om at det er slik som er nødvendige for å opprettholde et livssyn og menneskesyn som er til å leve med? Mens hos de som tviholder på at de ikke har vært elsket og sett, trenger den illusjonen for å opprettholde et negativt bilde av seg selv slik at de kan slippe unna? Bruke det som unnskyldning for å slippe delta og slippe gjøre noe med livet og seg selv?

Og hvor går grensen mellom besettelser og tvangstanker? Gammel kjærlighet, hva ligger det der? Behovet for å tro på kjærligheten? Eller behovet for å relatere oss til en sjelevenn, en som er oss lik og forstår oss, som gjør oss mindre alene og ensomme? Og hva når illusjonene brister, hva skal vi erstatte dem med? Livsløgner sitter jo ganske fast, hva skjer når vi gjennomskuer dem? Når sannheten står der i all sin gru? Når sannheten er at vi står helt alene, blir vi sterkere da eller svekket?

Og hva med besettelsen til litteraturen, er den sunn eller usunn? Tåler vi at den  illusjonen brister? At besettelse av litteratur er et substitutt for å fylle et tomrom?  At litteratur er en flukt bort fra oss selv, fordi vi og livet mangler mening? Eller er besettelse for litteratur en sunn måte for å oppnå tilstand av lykke? En nesten manisk tilstand av å glemme oss selv og bare nyte og flyte med ordene?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (6)

Jaget

av Sirenja  januar 9, 2010 at 2:35 pm (dikt) Stikkord:, , , , , ,

Ute har isen lagt seg, nå ganske tykk også. Mange lange dager med kulde har gjort sitt for det.

Der noen ser problemer, ser andre muligheter. Skøytebanen utafor brygga er både det og metafor for at vi støtt går i ring. Vi kan velge å være jaget eller å tilgi oss selv og andre.

Jaget

 

Du kan ikke flykte

fra deg selv,

ikke lenger

 

Mange nok har sett deg

hørt deg

kjent deg

 

Du kan nok late som

du er en annen,

spille rollene dine

 

Men drømmene om natten

tankene du tvinger bort,

er for sterke for deg

 

Jeg har forsøkt tilgi,

men mest

må du tilgi deg selv

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (4)

Nyttårstanker om det “lissom” inkluderende Arbeidslivet

av Sirenja  januar 6, 2010 at 6:33 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , ,

Årets siste dag, i første tiåret av nytt hundreår og nytt årtusen. Mine femtiår, stort sett. Jeg har lyst til å dele noen tanker og undringer med dere fra en som har blitt satt utenfor arbeidslivet, frivillig/ufrivillig eller midlertidig/permanent. Siste dag fortjener noen refleksjoner på en slik dag om et slikt emne.

Ikke alle, om enn noen, havner i arbeidsledighet og uførhet av fri vilje. Noen eller noe medvirker så sterkt at så skjer. Noen pga innstramninger og omorganiseringer og andre grunnet nettverksmisbruk hos arbeidsgiver. Det er til å bli syk av om enn ikke var det fra før. Er du det fra før, blir det siste salven før dødsstøtet.

Dette har blitt tydeligere og verre siste tiåret. Det er helt i tråd med tre/fjerdedelssamfunnet samfunnsvitere allerede på syttitallet forutså/sa. Det er altså både politisk styrt og styrt av mekanismene rundt vår globale avhengighet.

Allerde nå ser vi konturene av en enda hardere virkelighet for syke, eldre og utsatte for kreftene. En lege går ut og snakker om sortering etter alder når det gjelder å behandle sykdom og lidelser. Er man over en viss alder, får det gå som det går uten hjelp fra det offentlige. Eller er det for tidlig fødte som skal nektes liv? Eller slankeoperasjoner for overspiste?

RimiHagen går ut og snakker om de late og syke og mangel på solidaritet med kollegaer og bedrifter. De som er friske skal få bonuser syke ikke kan få. Slik skaper han stigmatisering og press som på sikt vil presse enda flere ut av arbeidslivet. Vi trenger mange Fuggelier for å motsi slikt.

Enda flere angrep og trusler på sykelønnsordningen, sist fra Navarsete. Dei som kan utføra uppgåver heime, kan utføra uppgåver ute meiner nokon. Tanker fra folkedypet? Og bak ligger fordommene og misunnelsen? På hva?

Det inkluderende arbeidslivet med tilrettelegging, når hadde vi det? Annet enn som festtalefloskler og valgflesk? Og hvor går vi? Kan du og jeg medvirke til noe annet? Eller er vi hjelpeløse nikkedukker i et kynisk og hardt arbeidsliv? So held dykk friske, no ska me takast!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (2)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00