Montenegro – Perast og Kjærligheten

av Sirenja  mai 29, 2009 at 6:44 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , ,

Montenegro - Perast og Kjærligheten

Montenegro – De store Småøyene i Perast

En sann fortelling om tålmodighet, tro, håp og kjærlighet.

 

Bilde tatt fra innsiden av kirken på den kunstige øya. Vi ser mot den andre øya og Perast.

-          Jeg skal be bønner for deg, sier hun til sjømannen sin som skal ut på en lang reise i tre år.

-          Og mens jeg venter, skal jeg lage et fint bilde som takk for at du får vende trygt hjem igjen, fortsetter hun og omfavner mannen en siste gang.

Slik begynner fortellingen om sjømannshustruen i Perast. Hun skal brodere et bilde av Jomru Maria etter et funn på en stein ved siden av en liten øy. Rundt steinen ble det bygget ei kunstig øy av skipsvrak og steinblokker, og de to små øyene ligger omkranset og beskyttet av høye fjell.

Etter utkast til bilde, begynner hun broderingen. På noen partier bruker hun silketråd hvor stingene teller 250 pr cm2. I andre partier bruker hun sitt eget lange hår som tråd, sorte sting i begynnelsen og gråere etterhvert som tiden går og sjømannen ikke vender hjem. Stingene av eget hår teller 700 pr cm2. Etter tredve år, er bildet ferdig, kvinnen har blitt blind og mannen har ikke kommet. Men hun har trofast ventet, brodert et bilde i ventetiden, og sendt bønner til sin Gud i håp om å få kjærligheten sin tilbake. I mens la hun kjærligheten i bildet, som lever for evig etter henne.

 

Jomfru Mariabildet brodert av sjømannshustruen av silketråd og eget hår.

Dette er bare en av skattene i den lille kirken på den lille kunstig lagde øya. Kirken inneholder mer, mye mye mer.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (0)

Storhet i det små

av Sirenja  mai 9, 2009 at 4:16 pm (dikt) Stikkord:, , , ,

Storhet i det små

 

Det er langtfra stille ved havkanten i dag. Tvert om, sønnavinden truer både båt og varme. Stille er det på bloggene og stille er diktet på lørdagseftan.

Storhet i det små

 

Små brikker,

er vi

Dingler og kaver

i større system

 

Små blad,

er vi

Skjelver og fyker

i ville stormkast

 

Små fnugg,

er vi

Usynlige og uverdige

under høyere himmel

 

Storhet,

eier den

som erkjenner

det

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (2)

Hva er gode oppvekstvilkår, hvordan skapes de og hvem har ansvaret?

av Sirenja  mai 8, 2009 at 11:46 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , ,

I forlengelsen av tildelingen av “Fritt ord prisen” til Nina Karin Monsen, var det mange som mente at vi trengte en dabatt om hva som var gode oppvekstvilkår.  Og hvordan vi kunne skape dem. Her er mitt bidrag.

Gode Oppvekstvilkår for barn, hva er det og hvem har ansvaret?

Hva skaper gode oppvekstvilkår for barn? Hvem har ansvaret for å skape dem? Og hva skjer når vilkårene ikke oppfylles? Foreldre, samfunn, venner, skole og media har ansvaret for oppvekstvilkårene for ungene våre, gjennom sosialiseringen. De skaper sammen oppvekstvilkår for barn.

Som med det meste, finnes ulike teorier og forskning på hva som er ideelle oppvekstvilkår for barn. Akkurat som det finnes ulike meninger om hvem som har det største ansvaret i å oppdra barn. Oppdragelse til å bli dugelige samfunnsborgere. Jeg velger meg Habermas tredelte livsverdensyn og mener at en god stimulering i de tre verdenene gir optimale oppvekstvilkår.

Den subjektive verden: Her dannes personene og identiteten formes som ressurs. Dersom en person får både primærbehovene dekket, samt Maslows behov for trygghet, kjærlighet, respekt og selvaktualisering, vil identiteten kunne bli sunn og trygg. Sammen med personligheten gjennom balanse mellom arv og miljø.

Den sosiale verden: I interaksjon mellom individene og samfunnet dannes ressursen solidaritet. Her kommer nettverkslæren inn som en god tilleggskunnskap. Hvor individene kan inngå i positive spiraler med andre og løfte både seg selv og andre. Gode, nære og trygge, nettverk, kan danne både empati og solidaritet.

Den objektive verden: Kulturen finnes her, og personer får meningsressursen stimulert og formet. Kulturen gjennom  litteratur, musikk og kunst ellers. Også naturopplevelser gir næring til meningsressursen.

Dette tredelte verdensbildet, sammen med troen på dannelsessosialisering hvor individet danner seg selv og samfunn aktivt i samspill med andre, kan skape både gode samfunn og gode borgere.

Så hvorfor har vi da økende kriminalitet, økende prostitusjon, skyhøy øking av mobbing i skolen (70%) og andre symptombærere på at samfunnet ikke skaper optimale oppvekstvilkår, men det motsatte?

Jeg har noen svar på det, utfra teorien overfor. La meg ta noen av dem.

·         Vi lever i ei tid hvor det som engang var dødssynder har blitt vår  vestlige livsstil og dyder. Grådighet, egoisme, selvopptatthet og misunnelse kjennetegner manges livsstil. Vi er oss selv nok.

 

·         Personer som lever under fattigdomsgrensene øker, og fattigdommen øker. Skjev fordeling, stigmatisering og fordommer, skaper frykt og aggresjon og redsel for utstøting.

Særlig gutter som utsattes for sosioøkonomiske forskjeller kan få preget sin identitetsdanning og selvbildeoppfatning. Willi Aagre holdt på med en stor studie (-01)som kunne tyde på det.

 

·         Mange nok mangler kulturbiten som gir ressursen mening. De er fanget av forbrukerpress og er bevisstløse forbrukere av underholdning, og billig dop som ytre ting er. Bruk og kast livsstil.

 

Dersom vi tenker oss at Habermas tredelte verden blir ulikt stimulert, hva da? Kan vi tenke oss at de som beveger seg mest i sin subjektive verden, blir narsissister? Vår tids svøpe og dilemma? Per Gynter, Keisere og Konger? Vår tids ideal?

Kan vi tenke oss at de som beveger seg mellom den subjektive og sosiale verden havner i en av disse kategoriene, som enten mainstream de fleste er, tradisjonell, trendy eller motkulturell? Enten inkludert etter konformitetspress eller ekskludert for ikke å passe inn noen steder?

Til sist kan vi kanskje tenke oss at de som aller helst vil oppholde seg i meningsdelen, den kulturelle, har evig nok med det? At kultur og skaping oppsluker all både tid og oppmersomhet, at den livsformen har evig nok med seg selv? At alt annet og alle andre blir underordnet det?

Mine svar på hvorfor barn mangler gode oppvekstvilkår ligger her, for mange barn i Norge har ikke gode oppvekstvilkår. Enten de kommer fra fattige hjem eller ikke. Og hvem bærer ansvaret for  de mangelfulle oppvekstvilkårene? Er det samfunnet, foreldrene, nettverket, skolen, media eller du eller jeg?

Litteratur: Bent Madsen ”Sosialpedagogikk og samfunnsendring”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (0)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00