Siste Innlegget

av Sirenja  september 25, 2011 at 10:23 am (Uncategorized) Stikkord:, , , , , ,

Det er en tid for alt, en tid for begynnelse og en tid for slutt, det er sjelden noe varer evig. Jeg har blogget på VGB siden dens spede begynnelse i januar 2006 mest under Sirenia, siden ble nicket værende.

Det har vært gode dager på VGB, for det meste, bloggen har vært både stor i antall bloggere og i variasjon og mangfold på innleggene. En blogg det er trist ikke skal være mer og en blogg det er trist å forlate.

Men i de mindre gode dagene på VGB, fant jeg nye blogger å blogge på og hver blogg har sitt særpreg og sin sjarme. Siden ble jeg en blogger på vandring både her og der, og det var igrunnen like greit.

Til sist vil jeg takke VGB for å ha gitt oss blogg her, i motgang og medgang, og jeg vil takke alle trofaste lesere. Også anonyme med både positive og negative budskap, vi lærer og høster av det meste.

For dem som er interessert i å følge Sirenia`en videre finnes jeg her:

http://httpwwwgooglecomaccountsveser-sirenia.blogspot.com/

Vurderer å begynne å blogge der fast og så linke derfra, fordelen med blogspot er at alle kan kommentere fordi den er åpen for alle.

http://elsemette.forfatterloggen.no/

Denne bloggen ble opprettet da Forfatterbloggen ble nedlagt, en blogg hvor innleggene fortsatt finnes og kan leses. Slik kunne jeg godt tenke meg VGB gjør også. Lukke men beholde bloggene som arkiv for interesserte med muligheter for å linke dit.

http://sirenia.bloghog.no/

Her ble mange VGB`ere samlet i vår og sommer under sjalles dyktige ledelse, da ryktene om vgb`s nedlegging var et faktum. Bloggen er både mangfoldig og spennede.

http://www.starbear.no/sirenia/

Tilsist har vi Bjørnehulen da, en liten men både kreativ og hyggelig blogg.

Takk for meg og på gjensyn både medblogger og leser ellers! Finner du noe interessant hos meg, hører jeg gjerne om det i form av en kommentar. Jeg liker mangfoldet, og hos meg finner du litt av hvert om samfunn, litteratur, natur og menneskenatur. Hilsen Sirenia :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (7)

Nasjonale Prøver – Hjelpemiddel eller Katastrofe

av Sirenja  september 1, 2011 at 1:00 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , ,

Nasjonale Prøver – Hjelpemiddel eller Katastrofe

”Hele sju av ti lærere vil avskaffe prøvene i grunnskolen på grunn av utidig press og dårlig læring.”, leser jeg i Dagbladet i morges. Endelig, sier jeg, endelig ser det ut for at lærerne engasjerer seg igjen.

Da jeg var ferdig utdannet lærer sist i syttiårene, trodde vi på endring. Endring mot en bedre skole for alle. Og vi gikk i tog og gikk i tog, streiket og streiket til absolutt ingen nytte i mange år. Da K. Klemet introduserte ”Kunnskapsløftet”, målstyring og økonomisk retorikk, gikk luften ut av mange, mens vi tenkte vårt, at skolen kom til å bli rasert og skoleutviklig kom til å bli satt tiår tilbake. Hva skjedde?

Innføring av nasjonale prøver kom i 2005, måling av kunnskap, vurdering etter ukjente og nye kriterier utenom læreverkene, feks i norsk kommunikasjonsbevissthet på 7.klassetrinn. Hva var det, til og med lærerne måtte på skolebenken.

Kartlegging av elevene jevnlig er bra, men når resultatene blir brukt til å måle skoler opp mot hverandre, stimulere til økt konkurranse og statusjag, operere med gode skoler og dårlige skoler, stigmatisering og dårlig rykte, blir det ikke bra.

Noe som fører til at de svake elevene må holde seg hjemme for å ikke ødelegge skolenes resultater på ”Ti i skuddet” listene. Hvordan oppleves det, å ikke få delta fordi du ødelegger for de andre, for skolen du går på? Hva med elevenes selvfølelse, identitet, mestringsfølelse og læringsutbytte da?

Det fører også til at lærerne driller elevene i det de blir målt på, bruker tid fra andre fag, bruker tid fra spesialundervisning, for å påvirke resultatene på skolen. Øke skolens anseelse og rektors vellykkethet, spør jeg og vet hvor skoen av og til klemmer. Yrkesstolthet er lik egotripper.

Konsekvensene har vist seg å være mange, helt forståelig for mange. Hvordan skal læringsutbytte kunne øke under slike forhold, for alle og ikke bare for noen få? Hvordan skal elevene kunne like å lære, lære seg å elske å lære under et slikt åk?

Karakterer i ungdomsskolen siler enda flere, de flinke blir late og de svake mister motivasjonen, kun midten har et visst utbytte av karakterer og knapt nok de. Anstrenger de seg kan hende de hever karakteren, gir de blaffen er de gode nok. Alle kommer jo inn på videregående allikevel, hva skal de antrenge seg for?

Ja så kommer de inn, og møter veggen. Mange. Veggen blir så høy og så bratt at de gir opp å klatre, det nytter jo ikke allikvel. De kan ikke klatre heller, dvs bruke vilja og øke innsatsen, og ikke nytter det heller. De er dømt til å tape mot de skoleflinke og den store gruppen i midten, og gir opp. De blir tapere og dropper ut av en total meningsløs og drepende tilværelse.

Ja, til kartlegging, ja til å måle elevenes faglige nivå og elevene helhetlig. Om de har det godt hjemme, om de strever med noe, feks følelsen av tilkortkomming eller sosiale problemer av noe slag.  La elevene bli sett, som hele mennesker, og møt de på det. Sett tiltak inn der hvor de har mest å hente, for dem selv. Så kan man evaluere etterhvert gjennom oppfølging av tiltakene.

Men nei til alt det andre som nasjonale prøver representerer, la skolene og elevene få utvikle seg, få rom for å vekke og dyrke lærelysta, vekke nysgjerrigheta, så kommer trygghet, trivsel, selvfølelse, mestring og læring av seg selv. En livslang læring fordi behovet for å lære er skapt og ikke drept!

http://www.dagbladet.no/2011/09/01/nyheter/innenriks/skolepolitikk/utdanning/17911978/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (34)

Fornuft og Følelser i en mørk Natt

av Sirenja  juli 23, 2011 at 11:56 am (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , ,

Fornuft og Følelser i en mørk Natt

Nyhetene tikker inn, den ene nyheten verre og mørkere enn den andre. Lyn flerrer den mørke natten, tordenen ruller og bryter tv-sendingene i morgentimene. Følelsen av dommedag og syndeflod er der mens regnet graver dype spor, men trenges raskt bort. Andre går foran. Sove kan vi gjøre siden.

Følelsene går til de berørte, de som har mistet sine, de som ikke vet og de som har skadde etter den meningsløse massakren på Utøya. Der aktiv, handlende og bevisst ungdom var samlet for å lære, bygge positive nettverk og hygge seg. Inntil uhyggen kom.

Uhyggen i form av meningsløs frykt, blod og død. Påført av en ekstremist, en av våre egne, en på ytterste blå fløy. Så langt vi vet. Fra mediene og fra nettet. Ikke en gærning, ikke en psykopat som noen ønsker å klistre ansvaret på, i feigt forsøk på å bagatellisere hva saken gjelder.

For ekstremisme lever og nærer seg av hverandre i ytterkantene, både på ytterste høyre og venstre fløy, både religiøse fløyer og ikke. Det er ideologisk, politisk og religiøs ekstremisme som er farlig, som er destruktiv, som er saken. Oss/dem krefter, sort/hvitt tenking og handling. Godt fulgt av aggresjonen og frykten slik trigging medfører.

Skal det meningsløse i de mange unges død kunne gi noen mening, på sikt, skal de døde ungdommenes liv gi oss mening, må det være at det er verdt å kjempe for demokratiet, at det er verdt å være et handlende menneske, at det er verdt å bruke dialogen for å fremme gode verdier og gode holdninger.

Tilslutt kan vi spørre, mens vi ennå er sterkt berørte, hva kan vi gjøre for å redusere ekstremisme? I mediene, på nettet og i dialogene vi har utenom? Hvilke verdier er hellige og ukrenkelige for vårt åpne demokrati? Er åpenhet, toleranse og debatt nok?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (18)

Skolen og Kjedsomheten-Del 1

av Sirenja  mai 19, 2011 at 1:41 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , , ,

DSCF1714Vi hører fra nye undersøkelser at sju av ti elever kjeder seg i skolen. Da kan vi enten stille oss kritiske til undersøkelsen eller vi kan gå inn å spørre hvorfor. Hvorfor er det eventuelt slik og hvilke faktorer påvirker et slikt resultat? La oss se på den enkelte faktor.

Bildet er tatt i morges av en Meginbåt med elever som skal lære om kystkulturen. Kjeder de seg tro?

Elevene i dag er såkalte curlingunger, hvor foreldrene koster banen for at kula skal gli lettere. Ungene løper mellom skole, SFO, fritidsaktiviteter og får knapt nok tid til å puste, langt mindre reflektere. Etter lekser tilbringes ofte den lille restfritiden på nettet.

Er det mangelen på refleksjon som kan være grunnen til kjedsomheten eller kan det være mangelen på egenaktivisering?

Nettet tilbyr det meste av læring, sosial tilknytning og underholdning gjennom spill oa. Nettet er en kilde til det meste og gir antagelig ungene den eneste friheten de har i løpet av dagen. Er det rart nettet kan skape både avhengighet, flukt og bortskjemming i spenning, aksjoner og øyeblikkelige behovstilfredsstillelser?

Blir ungene bortskjemte av nettet som underholder og spenningstrigger?

Foreldrene er travelt opptatte dobbeltarbeidende som regel, de skal tjene penger til hus og heim og alle fritidsaktivitetene ungene må være med på. Unger må stimuleres og dyttes i det meste for å utvikle seg optimalt, unger er åpne munner som må fylles.

Er foreldrenes mangel på kvalitetstid sammen med ungene medvirker til kjedsomhet?

Lærerne begynner å bli tilårskomne mange, trette av raske og ikkefullførte endringer i skolen, trette av å komme til kort i en samfunnsendringsfart de verken forstår eller kan henge med på. De unge kreftene, hvis de finnes, tar luven fra dem med sin energi, sitt elevsyn og sine nye metoder.

Er lærernes alder og utbrenthet og mangel på forståelse for samtidsånden medvirker til kjedsomheten?

Skolen er en av de mest konservative og konserverende institusjonene vi har, tingtartid(TTT) er deres motto. Og jammen tar det tid, når ikke planer gjennomføres før nye erstatter dem. En evig runddans i ikkegjennomføring og bortkasting av tid.

Smitter skolens dysfunksjonelle mål og planarbeid over på ungene, og skaper ”det nytter ikke – det spiller ingenrolle” holdninger?

Systemet ledes ofte av fagledere som fungerer som kommunens politiske forlengede arm, nøye utplukket for å føre og være lojale til kommunens skolepolitikk eller mangel på den. Skolen skal ha høye pedagogiske og faglige mål, men må ha ressursene for å kunne gjennomføre dem.

Er systemsvikten barna er offer for med på å skape tapere, underytere og usette barn?

Samfunnet styres av politikere, og den til hver tid sittende regjering må ta ansvar for de vedtak som får flertall. Visjonene kan være gode, men skoler drives ikke av visjoner. Den mobbefrie skolen, den inkluderende skolen, den kunnskapsrike skolen er mer egnet i festtaler enn målbar gjennom resultater og undersøkelser.

Vil mangelen på faglige skolevedtak og mangelen på ressurser gi oss en samfunnsutvikling der entredjedel yter og resten er silt ut?

Ungene kjeder seg i skolen, sies det, sant usant, tar vi det på alvor og ser på faktorene som kan påvirke et slikt resultat, ser vi i grunnen mye som kan forklare. Spørsmålet er om kunnskaper og innsikter skal få råde videre eller dumskapen og tilfeldigheter? Eller mer åpent, hva gjør vi med det?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (64)

Uvettighet, Grusomhet eller Hva

av Sirenja  april 27, 2011 at 11:35 am (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , , , ,

De bare kom og slo seg ned, ubedte og uvelkomne. De var fremmede og fremmede innslag forstyrret roen, ikke minst sinnsroen. Hva ville de her, hva godt kunne de tilføre det som var godt nok fra før. Nei, hun likte det ikke.

Lydene likte hun ikke, de var fremmede i målet. Grumstete og grove stemmer som brøt med de andre. Ikke likte hun søpla de etterlot seg heller, det både stinket og var stygt.

Inntil en dag hun så fire par på avstand. Da hun tok kikkerten, så hun at de gikk med ungene mellom seg, far foran og mor bak. Det var et litt rørende syn, og kanskje det vekket et sovende morshjerte.

Da hun kom ut en morgen så hun ennå et syn som rørte, for da hadde de kommet nærmere. De hadde kommet for å smake på om gresset virkelig var grønnere hos naboen.

Neste syn var ikke rørende, kun opprørende. Da et par guttehvalper moret seg med å splitte flokken, ikke bare stresse og splitte, men jage foreldrene bort fra ungene.

Og gud vet om de ikke moret seg med å drepe også, de små ungene som var igjen alene og ubeskyttede. Slik ble de fremmede noe hun ville beskytte og ta vare på. Fra fremmed til kjær, slik kan det også gå.

DSCF1420-1Innlegget ble skrevet i fjor en gang etter episoden med de uvettige guttehvalpene og gåseflokken, og jeg ble minnet på det gjennom saken i Sverige da andre guttehvalper forsøkte å henge en 11-åring.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10084854

Innlegget kan også leses her:

http://www.starbear.no/sirenia/2011/04/27/fremmede-fugler/

http://elsemette.forfatterloggen.no/2011/04/27/fremmede-fugler/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (2)

Fellesskap, Frihet eller Fengsel

av Sirenja  april 12, 2011 at 6:31 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , , , ,

DSCF0834April, fem pluss, regn og vindvær har erstattet sol, stille og varme, akkurat slik det pleier å være. Tid for å sjekke selvangivelse, føre opp fradrag og slike kjedelige ting. Lurer på hva de er laga av de som liker å holde på med det?

Selvangivelse, for et ord, å angi seg selv liksom, for en oppgave? Er det slik at på ære og samvittighet å angi seg selv, henger nøye sammen med både selvoppfatning, tilbakeblikk og erkjennelser?

Sirenja spør og spør, før hun igjen dukker ned i Rems biografi del to om Jens Bjørneboe, om mannen som trosset både øvrighet, fellesskap og seg selv aller mest kanskje?

Kommunikasjon

Hun var så redd

for å se blikkene

at hun ble blind

Hun var så redd

for å høre ordene

at hun ble døv

Hun var så redd

for å si noe feil

at hun ble taus

Døvblind og stum

i mørket

eller

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (119)

Sak, Person, Nett og SKUP

av Sirenja  april 5, 2011 at 5:35 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , , ,

Tønsberg blad fikk SKUP-diplom her om dagen for sin dekning i Ungbo-Jarlsøsakene, gratulerer, fantastisk! Det går an å skrive om saker i grenselandet lovbrudd og etikk og samtidig få honnør for det, det kan en blogger like som liker å avkle makt og nettverksmisbruk.

Mens jeg samtidig spør, hva er forskjellen mellom sak og personangrep igjen? Og hvorfor dette behovet for å gå på person og ikke sak? Og atter hvorfor behovet for å henge ut og la klappingen, latteren og jattingen, være limet som holder grupper sammen? Eller passer det bedre å si flokker i denne sammenhengen?

Handlinger går godt an å kritisere, hva faktisk folk gjør eller ikke gjør. Er handlingene et gode for fellesskapet eller ikke? Er det etisk en god handling å kjøpe rimelige leiligheter beregnet for unge før annonsering og siden selge dem og få gevinst feks?

Begynner man å spekulere i motivene og behovene derimot, bak handlingene, om det er profitt, oppmerksomhet, makt, status osv, da henleder man fokus over på person og ikke sak.

Holdninger er kanskje verre å kritisere, fordi de er ikke like synlige som handlinger. Men fordommer er rimelig lette å se og kritisere, særlig fordommer mot rase, kultur, politiske parti, kunnskap, gruppe osv, de er tydelige nok. Og noen partier flagger vel flere fordommer enn andre?

Men tar man en persons politiske farge og parti til inntekt for dårlige holdninger, og tillegger hele gruppen personlige holdninger på bakgrunn av det, da blir sakligheten borte og fordommene styrer.

Verdier ligger i bunn for både handlinger og holdninger, men hva er gode og hva er dårlige verdier uten å relatere det til person? Og hva skiller etikk, moral og verdier fra identitet, personlighet og karaktertrekk?

Noen er mer moralske enn andre, tilsynelatende, de peker og preker støtt og stadig, hvem kan forresten ikke kjenne seg igjen i det? Mens noen er ute i personlige ærend, kan andre være ute etter drøfting og løfting som til syvende og sist kan endre noe til det bedre, for mange. Men hvem skal dømme og skille dem?

Det går sikkert ikke an å tegne et slikt svart/hvittbilde av mennesker, vi er både og alle sammen. Vi er likere enn vi ulike. Så hvorfor stimulere uthenging som lim i grupper da? Fordi behovet for personangrep er større enn behovet for saklig debatt? Sirenja spør en tidlig morgenstund, fra en mild og litt grålig havkant mens krokusen spirer og tjelden tjatrer.

http://tb.no/nyheter/skup-diplom-pa-hjemmebane-1.6146793

http://tb.no/meninger/tonsbergs-blad-i-eliteserien-1.6149017

http://elsemette.vgb.no/2011/03/16/mobbing-av-olsen-eller/comment-page-2/#comment-1994

http://httpwwwgooglecomaccountsveser-sirenia.blogspot.com/2011/02/bitt-for-bit-sak-og-person.html

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (73)

Felles Bloggportal – En Illusjon

av Sirenja  april 2, 2011 at 1:16 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , , ,

DSCF1304-2VGB er i tenkeboksen, oppfatter jeg, samtidig som de gir klare signaler på at de ønsker seg sak og tekstfokus. Det gjør de bla ved å kreve en mobbefri portal, hvilket de gjør med rette. Mobbing, sjikane, utfrysing og negative blikk, har lite med sak og  tekst å gjøre.

Da jeg en lang periode var utenfor VGB, gjorde jeg mange erfaringer på andre forum, gode og dårlige. Sjelden er det enten eller, bare både og. Det får meg til å spørre igjen, har felles bloggforum livets rett? For alle, ikke bare en utvalgt flokk?

Det er ikke bare VGB som er i tenkeboksen andre har vært der før og lagt ned, som FB i linken under, og atter andre gir signal om at de finner miljøet på bloggen sin lite produktiv og konstruktiv(link). Så hvorfor skjer dette? Hva er det som gjør at fellesportaler er så vanskelige å drifte?

I følge gruppeteori, har alle grupper sin honeymoon fase, at er nytt, at er fantastisk, alt er rosenrødt, vi skal holde sammen i gode og onde dager inntil døden skiller oss ad. Haha, skilsmissestatistikken lyver ikke, ei heller nettet. Vennskap kan oppstå men mest handler det om nettverksbygging og allianser.

Forum på nett er både flyktige og utro, fordi når honeymoon fasen er over, ja da kommer hverdagen, og med hverdagen kommer de ulike behovene og motivene fram, og med dem maktkampene og konfliktene om lesere og oppmerksomhet. Det ender opp med oss/dem krefter og retorikk som oftest.

Så jeg spør igjen, den åpne, rause, varme og inkluderende bloggen, såvel for sak og tekst som for person, er den bare en ønskedrøm og nok en illusjon eller kan den være innen rekkevidde? Sirenia spør og spør, i dag fra en grå men mild havkant. Tilslutt min ønskedrøm:

Jeg ønsker meg en blogg:

– Som ledes av trygge, rause og varme mennesker
- Som ønsker seg mangfold, nyanser og saklighet i tekster og kommentering
- Som har åpne vide dører for alle og stor høyde under taket
- Som har god design, viser innlegg og kommentarer tydelig
- Som stimulerer til god skriving og aktivitet
- Som bruker ros og konstruktiv kritikk
- Som stimulerer til ansvar for bloggen som vår felles boltreskriveplass
- Som viser respekt for andres både skriving og væremåte
- Som kan gi hint når sakligheten blir borte og personkarakteriseringer flommer
- Som kan bruke bloggnekt en periode som virkemiddel om det er nødvendig

http://www.forfatterbloggen.no/roller/emp/entry/den_gode_bloggen_en_illusjon

http://elsemette.forfatterloggen.no/2011/03/30/forbud-mot-bloggere-og-blogger/#comment-432

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (80)

Verdier, Mening og Valg

av Sirenja  april 1, 2011 at 4:20 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , ,

DSCF1679Jakten på mening? Etter hvilken mening, spør jeg litt småfilosofisk i dag. Det er fredag og selvom jeg ikke lenger er i betalt arbeid, så arbeider og jakter jeg i grunnen ganske mye allikevel.

Om så bare på tanker, metaforer og ord, en krevende nok jakt det. Så fredagsfølelsen er der fortsatt, følelsen av å avslutte noe og senke skuldrene.

I bunnen på jakten etter mening ligger sporene, sporene i snø, sporene i røtter, sporene i den gamle kystkulturen. Sporjakt er en fascinerede aktivitet, man kan finne det man søker og man kan finne spor man ikke ante var der.

Sporene etter den gamle steinlagte veien til sjøen er tydelig, en vei som var kjerrevei for utskiping av tømmer eller vei til båt for videre befraktning til byen. Den er en kjær vei å holde ryddig og i hevd.

Denne kjerreveien går gjennom askeallèen, engang var det asker på begge sidene som skjermet for vind og vær. Nå er de færre, men de står fortsatt og ruver høyt i terrenget.

Og det er vel nettopp det som er problemet for noen, for vi lever i trebarberingens tid, der behovet for havgløtt er større enn skjerming for vind og vær. Der det før sto mektige og vakre trær, der står det nå hus, mange hus, med behov for gløtt av sjø.

Truet

Hun lever på lånt tid

skjelver i utrygghet

hun den rotfaste

den evige

De vil ta henne

redusere henne

de krever

og maser

Du står ikke alene

jeg holder rundt deg

passer på

og vokter

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (48)

Forbud mot Blogging og Bloggere

av Sirenja  mars 30, 2011 at 5:12 pm (Uncategorized) Stikkord:, , , , , , , , , , , , , ,

DSCF1389I bloggingens spede begynnelse, for snaut fem år siden, akket og auet de profesjonelle skribentene, journalister og forfattere, seg over å gi bermen fri adgang til å forsøple våre sarte lesersinn. Hadde de rett en smule eller to, spør jeg fra en stille førstormen havkant i dag.

Alder feks hva med de eldste bloggerne, burde ikke gamle grinete gubber holde den harmdirrende moralske selvgode selvrettferdige pekefingeren foran sin egen snute framfor å maktmisbruke den på politikere og andre uskyldige ofre?

Og hva med de yngste, de såkalte rosabloggerne, de som bare elsker det rosa skjønnmalte overfladiske kunstige livet, som markedskreftene også elsker sammen med reklamen, trenger vi dem? De som får de normale til å krympe og bli anorektikere og bulemikere.

Sakbloggere, de bedrevitende selvoppnevnte ekspertene som ser hånlig ned på de som ikke behersker retorikkens kunst, som forsurer ethvert forum med sin svada og svulstige ordgyteri, trenger vi dem?

Eller kanskje de aller verste, litteraturbloggerne, trenger vi dem, der de sitter opphøyet i sine elfenbenstårn og hever seg høyt over allmue og berme, ordkunstnere og ordmestere i sjikane og verbale overgrep?

Statusbloggerne, kjendisbloggerne, hva med dem, trenger vi høre om deres fantastiske liv bak eller foran en mann eller kvinne? Hva de spiser, hvordan de bor, hvordan de lever, altså Se og Hørs forlengede arm og egenprofittsultne arm og barm(silikon), så å si?

I andre enden, de med minst status, emobloggerne, som utbroderer og maler de tristeste, galeste og mest forferdelige livshistorier om overgrep og mobbing, trenger vi dem? Trenger vi å lese om andres lidelse og bry oss overhodet, når verden er full av lidelse hvorhen vi snur oss?

De sies at volds og pornografisk litteratur og film er bra for dem som trenger det, for litteraturen og filmen virker som avledere. Andre hevder det motsatte, at det trigger, stimulerer og utløser mer enn forebygger. Hvis vi så bruker siste teorien på blogging, hva blir konsekvensene da?

Blir ikke det at blogging faktisk trigger aggresjonen, paranoiaen, misunnelsen, småligheten, intoleransen og stigmatiseringen av andre, at heksejakten er langt mer betydelig enn englejakten? Hva tror du, spør jeg igjen, skal vi forby enkelte bloggeres blogger?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (56)

« Previous entries Neste side » Neste side »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00